Bruk av IKT i en holistisk skole

IKT i opplæringen er et spørsmål jeg ofte får i forhold til holistisk pedagogikk. Dette er tydeligvis et viktig spørsmål for mange og jeg skal nå prøve å gjøre rede for bruk av IKT i en holistisk skole:I litteraturen om holistisk pedagogikk er det ikke tatt et standpunkt i bruk av IKT slik f.eks. Steinerskolene har gjort i lys av Steiners holdning til teknologi og modernitet (av sin tid). Men i holistisk pedagogikk fremmes det en holdning om måtehold og variasjon når det kommer til pedagogiske metoder og bruk av hjelpemidler, og dette innbefatter også IKT. Ut fra arbeidsmetodene mange holistiske skoler tar i bruk, som problembasert læring, prosjekter, fordypning og forskning vil bruk av internett og IKT være en nødvendighet, men da hensiktsmessig. Holdningene blant flere forfattere er alt til sitt bruk så lenge dette er til elevenes favør i deres opplæring og utvikling. Men videre er det interessant å merke at slike arbeidsmetoder, som nevnt ovenfor, kommer først på 4 trinn og oppover. Flere skoler verner om de minste, 1-3 trinn, der opplæringen består av lek og utforskning og tilegnelse av nødvendige kompetanser for å kunne ta i bruk mer forskningsmetoder. Samtidig vil jeg få bemerke at bruk av IKT i den offentlige skolen også er varierende alt avhengig av hvem som jobber der og rektors holdning og satsning på IKT. Noen lærere er måteholdne med de minste, mens andre gjerne ser til at hver enkel elev har sin egen Ipad fra 1 trinn. Noen bruker IKT som et arbeidsredskap, mens andre bedyrer til ulike software programmer som skal stå for opplæringen i de ulike fag. Software programmer som da ikke er utviklet av pedagoger, og som innholdsmessig ikke har tatt hensyn til barnets helhetlige utvikling.Vi i Forbundet for Holistisk Pedagogikk er for bruk av IKT i skolen, men er av den oppfatning at dette skal være et supplement i mangfoldet av metoder og arbeidsredskaper. Det skal også være hensiktsmessig i forhold til elevens aldersgruppe, utvikling og opplæring, og at lærere bør ha et kritisk blikk på samfunnets press om bruk av IKT for å verne om barnas naturlige, helhetlige (holistiske) utvikling.

Ensformig satsing fra skolene!

I kunnskapsløftet blir det lagt vekt på fem basiskompetanser. Disse er; å lese, å skrive, å regne, å kunne uttrykke seg muntlig og bruk av IKT. Det uttrykkes klart at disse skal gjennomsyre alle fag. Allikevel blir det, på de fleste skoler, en storsatsing på fagene norsk, engelsk og matte, som om det kun er disse fagene man kan bearbeide kompetansene i. Men videre så er disse fagene også de som elevene blir målt i gjennom nasjonale prøver. Lærere med disse fagene i sin utdanning blir derfor foretrukket ved ansettelser. Dette tenker jeg i det lange løp ikke vil være bærekraftig, og at et slikt valg gjenspeiler fragmenteringen som kjennetegner den konvensjonelle skolen.

Ved en holistisk skole arbeider man ikke ut fra et enkelt fag, men integrerer alle fagene rundt f.eks. et overordnet tema eller en problemstilling. Det er også viktig med lærermangfold ved en holistisk skole, der lærerne kan utfylle hverandre personlig, faglig og profesjonelt. De fem basiskompetansene vil ved en slik skole være hverdagpraksis uavhengig av de enkelte fag. Men, konsekvensen av dette er at man da ikke kan måle elevene ut fra standardiserte nasjonale prøver, hvilket i seg selv er en kontrollmekanisme fra høyere hold som alle lærere bør være fri fra om man skal få til en bærekraftig utdanning og opplæring.

(Bilde hentet fra: https://www.teachermagazine.com.au/files/Project-based_learning_and_problem-based_learning_-_what_is_the_difference.jpg)

:)

Holistisk pedagogikk: Bakvendtland

Å drive holistisk pedagogikk kjennes litt ut som å befinne seg i bakvendt land (der alt kan gå ann). I den norske skole er det lærerplanen og kompetansemålene som styrer. Hver uke sorterer lærerne ut noen kompetansemål i de ulike fagene som skal ligge til grunn for undervisningen. Disse presenteres for elevene før undervisningen og evalueres på slutten (om man får tid i løpet av de 45 min). I holistisk pedagogikk ligger ikke lærerplanen og kompetansemålene til grunn for selve undervisningen, til tross for at man forholder seg til en slik en. Kompetansemålene ligger i bakgrunnen der man markerer de man ha nådd og jobbet med underveis i læringsprosessen. Mer tydelig: temabasert undervisning er en av flere former for metode innen holistisk pedagogikk. Man forholder seg til et overordnet tema som man forsker på, undrer seg over, leser seg opp til, osv. i grupper eller individuelt. I løpet av denne prosessen krysser læreren av de kompetansemålene eleven/e har vært innom på tvers av fag, og til slutt snakker man sammen om det man har lært og erfart. Kompetansemålene skal klart innfris ifølge opplæringsloven, men disse er ikke utgangspunktet for selve undervisningen, men noe man tar underveis i møte med eleven og dens læring.:)

En holistisk skole i Thailand

Det finnes holistisk pedagogiske skoler rundt om i hele verden, som blant annet Roong Aroon Secondary School i Thailand. Her kan dere ta en titt i skolens brosjyre, som viser et godt eksempel. Skolen bygger også på buddhistiske prinspipper, hvilket holistisk pedagogikk åpner for; en lokal forankring.

https://issuu.com/roongaroon/docs/rascs2017

Holistisk Pedagogikk, en kort presentasjon

Bakgrunn 

Holistisk pedagogikk (Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester, skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene for vårt årtusen.

Gjennom forskere som Jack Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler, bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk. Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i Vermont, USA.

Vitenskapelig og filosofisk forankring

Holistisk pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme. Begrepet holisme kommer fra det greske holos som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.

Pedagogikken

Holistisk pedagogikk bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global - og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske, følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske, sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått som sjel/ånd og i dybdepsykologien som det høyere selv, og i økofilosofien snakker Næss om det økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.

Holistisk pedagogikk fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller. Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global education). 

Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.

(Bilde hentet fra: http://www.childrenandnature.org/wp-content/uploads/2015/01/tree-climbing2.jpg)

Fådelt skole i Norge, en organiseringsform som står i tråd med Holistisk Pedagogikk

Dette er en artikkel skrevet av Anita Berg Olsen (førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna), som tar for seg tema fådelt skole, også kalt aldersblandede skoler, eks: Montessori. Fådelt skole er noe som karakteriserer holistisk pedagogikk og ut fra det jeg leser er dette en organiseringsform flere bygdeskoler rundt om Norge tyr til. Hun legger fram mange gode sider ved en slik ordning. Ta en titt.

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/145879/BergOlsenAldersblanding.pdf?sequence=1


Videre har vi Vegar Kvam med artikkelen "Bygdeskoler med fådelt ordning – en aktuell politisk og pedagogisk utfordring". Han poengterer utfordringen man har ved en slik ordning da denne er i mangel på en pedagogisk praksis. Men en slik pedagogisk praksis finner man i holistisk pedagogikk, da dette er et grunnleggende prinsipp i arbeidet med å møte den enkelte elev og hans/hennes læreforutsetninger. Ta en titt på Kvam sin artikkel.  

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2-2013/BS-2-13_web_Kvam.pdf

(bildet hentet fra: https://www.themontessorischool.wa.edu.au/image/?image=/img/uploaded/content/94f7879672c72545d54cccd62eaaf234.jpg&w=300&h=225&mode=stretch&q=90)