Holistisk pedagogikk

Holistisk pedagogikk

fredag 1. desember 2017

En liste over en rekke skoler rundt om i verden som drives på holistisk pedagogisk grunn

1.
Whole Life Learning Center, Austin, Texas, USA.

Link:
http://wholelifelearningcenter.com/about/






2.
Findhorn Foundation College i Skotland. Også knyttet til Findhorn Eco-village

https://www.findhorncollege.org/college/aims/aims.php



3.
Her har vi Rainbow Community School i USA. En spennende skole med Mindfullness på agendaen. 

Link:
http://rainbowcommunityschool.org/

Bilderesultat for rainbow community school
Bilderesultat for rainbow community school

4.
Wish School i Brasil.

Link:
https://www.wishanaliafranco.com.br/



5.
Østlig filosofi er en av flere ting som skiller holistisk pedagogikk fra allmenn pedagogikk. Det er kanskje derfor du finner flere skoler i Østen som står i tråd med/er holistiske. Her er en skole i India, nærmere bestemt Nirmaan Holistic Education School.

Link:
http://nirmaanschool.com

6.
En Krishnamurti skole for de litt eldre. Brockwood Park School i Storbritannia.

Link:
https://www.brockwood.org.uk/



7.
En boarding school i Storbritannia, Bristol ved navn Sidcot. En skoleform vi ikke er kjent med på grunnskoletrinnet. 

Link:
https://www.sidcot.org.uk/junior/what-we-learn#.WjlYx9_ibIX

Junior-approach

8.
The Victoria School for ideal education i Canada 

Link:
http://vsie.ca/

9.
Mange av skolene jeg finner befinner seg i Nord-Amerika. Her er Purpose Built School i Atlanta, East Lake, USA. Holistisk pedagogikk bevegelsen begynte i hovedsak i Nord-Amerika, hvilket kan forklare mangfoldet av slike skoler i denne delen i verden.

Link:
http://www.purposebuiltschools.org/the-drew-model/cradle-to-college



10.
Tilbake til USA, nærmere bestemt Phoenix, Arisona. Camelback Holistic Preschool.

Link:
http://camelbackpreschool.com/about-us/holistic/





11.
Denne skolen ligger i Hong Kong. Bromsgrove School.

Link:
http://bromsgrove.mhis.education/en-us/holistic.php


12.
"Tailored education" er et begrep denne og mange andre skoler bruker i sin beskrivelse av sin skole. På norsk blir det "skreddersydd utdanning". Dette er noe som kjennetegner holistisk pedagogikk, men vi ser også at dette er en ny trend i vårt samfunn. I dag kan man få skreddersydd sitt kjøkken, bil, reise, klær, osv. Hvorfor ikke da også sin utdanning?  
Her er Japari School i Johannesburg, Sør-Afrika.

Link:
http://japari.co.za/










13.
Holistisk pedagogikk finner man på alle alderstrinn rundt om i verden. Her er en videregående skole; Sappo School som befinner seg i Commack, NY, USA. 

Link:
https://www.sapposchool.com/teaching-methodology/holisitic-education/

Bilderesultat for sappo school commack

14.
Dette er en spennende skole som befinner seg i Seattle, USA, med navn Living Wisdom School. Skolen bygger på filosofien til Ananda Sangha og J Donald Walters pedagogiske arbeid og bok: Education for Life. De beskriver også på sida si hvordan de skiller seg fra Steiner og Montessori. En god beskrivelse av holistisk pedagogikk versus de to ovennevnte for de av dere som lurer :)

Her er linken til skolen:
http://livingwisdomschoolwa.org/index.php/education-for-life/

Her er linken til boka:
https://www.amazon.com/Education-Life-Preparing-Children-Challenges/dp/1565897404/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1512765171&sr=8-1&keywords=education+for+life

Bilderesultat for living wisdom school

15.
Dette er en av flere skoler knyttet til NHP International, som har holistisk pedagogisk filosofi til grunn. Denne skolen ligger i Nicaragua. Jeg vil få minne om at selv om holistisk pedagogikk tok av på 80-tallet, så var ikke dette en ny oppfinnelse, men en sammenfatning av teori og praksis som allerede ble drevet ved mange skoler rundt om i verden. Dette innebar også religiøse skoler knyttet til kristendom, hinduisme, buddhisme, m.m. uten at holistisk pedagogikk knyttet seg til noen av disse.

Link:
https://www.nph.org/ws/page.php?path=news/archive/2016/nicaragua/holisticeducation.php




16.
Med tanke på at dette er en skole kun for jenter, så er det med det kanskje ikke helt i tråd med begrepet holistisk (helhet), da det mangler den andre halvdel 😉 Uansett, her er Roedean School for girls, Brighton, UK.

Link:
http://www.roedean.co.uk/Holistic-Education




17.
Turen går til Dublin, Irland, og Saint James Public School.

Link:
http://www.saintjamessps.com/holistic-education/



18.
School Around Us, som befinner seg i Maine, USA:

Link:
http://www.schoolaroundus.org/holisticeducation/
tumblr_mn8b8sLRb61rkz363o1_1280.jpg



19.
Krishnamurti er en av flere filosofer som holistisk pedagogikk er inspirert av. Det finnes flere Krishnamurti skoler, spesielt i India. Her er en av dem:

Link:
http://valleyschool.herokuapp.com/





20.
Bellwether School i Vermont, USA. En skole som ble opprettet av Ron Miller i 1995. Miller var den som tok initiativ på 80-tallet å samle en rekke pedagoger og utdanningsvitere, for å arbeide fram et mer tydelig holistisk pedagogisk grunnsyn.

Link:
http://www.bellwetherschool.org/roots


Bilderesultat for bellwether school vermont

21.
Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada. En skole som Jack Miller viser til i sitt foredrag vi hadde nå i høst på litteraturhuset.

Link:
https://equinoxschool.ca/

onsdag 29. november 2017

Logo

På Facebook sida  bruker jeg følgende logo med slagordet; hodet, hånd, hjerte, ånd. Ikke bare rimer det, men de er også forklarende i forhold til holistisk pedagogisk didaktikk (læren om undervisning).

Hodet: Her blir abstrakt kunnskap overført fra en til en annen. Det være seg lærere eller skolebøker, der den andre (eleven) er passiv mottaker av det som blir formidlet.

Hånd: Her er eleven aktiv i sin egen læring gjennom praksis, og kunnskapen oppnås gjennom erfaringen.
Hjerte: Her kommer det estetiske og kunstneriske inn. Fag, emner og praktisk arbeid som berører følelsene og sjela. Men dette innebærer også aktiviteter som mindfullness, meditasjon, yoga, tur i naturen, m.m.
Ånd: Alt man gjør i de tre første vil ha en innflytelse på ånden, eller det økologiske selv som Arne Næss kaller det. Derfor er det viktig at læreren finner en god balanse mellom disse, slik at HELE mennesket, kropp, sinn, sjel og ånd, blir berørt.
I skolen i dag ser vi at hodet får alt for stor plass, mens hånden og hjertet nesten ingen. Dette skaper ubalanserte mennesker som ikke finner harmoni med seg selv, sitt liv eller verden rundt seg. Det være seg relasjonen til andre mennesker, dyr eller naturen. Det økte behovet for psykisk helse i skolen er en bekreftelse på dette.


x

tirsdag 21. november 2017

torsdag 9. november 2017

Krishnamurti om utdanning

Jiddu Krishnamurti (1895-1986) er en indisk filosof som har en sentral plass i holistisk pedagogikks filosof-rekker. Her er linken til min favorittbok, der Krishnamurti deler sine tanker om utdanning og opplæring.


http://www.holybooks.com/wp-content/uploads/J-Krishnamurti-Education-and-the-Significance-of-life.pdf


Bilderesultat for jiddu krishnamurti education and significance of life



søndag 5. november 2017

Gandhi om utdanning

Bilderesultat for gandhi education quotes
Innen pedagogikkfeltet i Norge blir det skrevet en rekke artikler om pedagogikk og utdanning, som i seg selv er interessante. Men det de alle har til felles er at de kun viser til den vestlige tradisjonens pedagogikk og mestere. I holistisk pedagogikk går man utover den tradisjonelle vestlige oppfatning av pedagogikk og finner også inspirasjon hos andre store østlige tenkere. En av dem er Gandhi og her er linken til boken "Gandhi on Education". En samling av Gandhis tanker om tema. 


torsdag 2. november 2017

"Innsæi", en fantastisk dokumentar om intuisjonens betydning

Intuisjon er en viktig egenskap ved mennesket, som man dessverre ikke bruker for ofte i den konvensjonelle skolen. Ei heller i samfunnet generelt. Fornuften og tenkningen har fått en dominant plass, mens følelser og intuisjon blir sett på som noe svakt og verdiløst.


I holistisk pedagogikk har intuisjon en viktig plass i opplæringen, da ikke som noe eget, men som en del av helheten; tenkning og intuisjon.  Det legges opp til at elevene må bruke både tenkning og intuisjon i sitt arbeid, og med det bruke HELE seg.


Dokumentaren "Innsæi" tar opp intuisjonens betydning og viktighet for mennesket, og viser også til viktigheten av at dette kommer mer inn i skolen. Denne kan sees på Netflix.


torsdag 26. oktober 2017

Vurdering ved en holistisk skole


Hvordan vil vurdering ved en holistisk skole arte seg?
Sitatet under er tatt fra Equinox Holistic Alternative Schools Teacher Handbook. 

Authentic Assessment
Students and teachers co-create the learning goals and success criteria for project assessments. Participating in the development and articulating their own learning goals ensures a meaningful experience for students. Thoughtful self-assessment occurs as students participate in the development of their own collection of evidence to demonstrate learning.


Holistic integrated inquiry and projects offer assessment opportunities in several subject areas and at various stages of learning, from reading for meaning, collaborating with group members, developing individual goals, oral expression, writing with, gathering information analyzing, and finally creating and communicating a final product. With the guide of ongoing descriptive feedback, students reflect and devise their next steps in rich contexts, with real life connections. 

Hvem bærer ansvaret for elevenes psykiske og fysiske lidelser rundt vurdering i skolen?

En videreføring av diskusjonen om vurderingsmetoder i skolen som en årsak til barn og unges psykiske/fysiske lidelser.
I Utdanningsdirektoratets brosjyre om vurdering på barnetrinnet står det ganske klart og tydelig: "Lærerens vurderingspraksis kan ha mye å si for elevenes læring. Lærerne bør prøve ut ulike måter å vurdere og å gi tilbakemeldinger til elever på. De må finne ut hvordan elevene lærer best, og hva slags tilbakemeldinger som virker motiverende og som fremmer læring."Videre står det:"Vurdering kan både hemme og fremme læring, men gjort på riktig måte kan vurdering være et effektivt verktøy for læring. Det forutsetter at alle har et bevisst forhold til egen vurderingspraksis og at det jobbes kontinuerlig for en god vurderingskultur på skolen."
Altså, det er opp til oss lærere hvilke vurderingsmetoder vi tar i bruk. De negative konsekvensene av vurderingsmetodene som er beskrevet i artikkelen vil jeg tørre å påstå også er lærernes feil og ikke bare politikerne. Vi (lærere) er flinke til å rette fingeren mot politikerne, men vi må også ta stor selvkritikk i måten vi tolker og forstår de føringene politikerne gir oss.

mandag 23. oktober 2017

Jack Millers foredrag om holistisk pedagogikk på Litteraturhuset i Oslo

Nå har dere muligheten til å se og høre på Jack Miller snakke om holistisk pedagogikk og Equinox Holistic Alternative School, på Litteraturhuset i Oslo.




lørdag 21. oktober 2017

Hvorfor en holistisk skole?

I forlengelse av at Hurdal Økolandsby nå har gått offentlig ut med sitt arbeid fram mot en søknad om en skole tuftet på holistisk pedagogikk, er det flere som har spurt meg; hva skal vi med en holistisk skole når vi har både Steiner, Montessori og Nyskolen?

Jeg skal nå prøve å svare på det, og min begrunnelse bygger på 10 års arbeidserfaring fra den private skole, 3 års arbeidserfaring i den offentlige skole, samt en lang pedagogisk utdanning på master nivå. Det som er skrevet om de tre skoleslag her er en grov skisse og generalisering, men det vil også min redegjørelse om holistisk skole bli i denne sammenheng.

Steinerskolen og Montessoriskolen bygger på en konkret pedagogikk og didaktikk (undervisningslære) knyttet til grunnleggerne. Nyskolen bygger på Mosse Jørgensens tanker og ideer om en skole, men som også er preget av de danske friskolene, som Mosse beundret og skrev mye om. Nyskolen vil være det vi kan kalle demokratisk skole, da de legger stor vekt på en slik praksis i elevenes skolehverdag gjennom medbestemmelse og elevdemokrati. Jeg vil nå gå litt nærmere inn på de tre.

Rudolf Steiner (1861-1925) hadde en klar oppfattelse av barn og deres utvikling, da også på det åndelige plan, og utarbeidet en skole tuftet på sin åndsvitenskap/antroposofi om barnet. Det legges stor vekt på at i Steinerskolen blir barnet ditt sett og møtt, men i praksis innebærer dette i lys av Steiners oppfatning av barn. Undervisningen som alle barn har i sine respektive klasser er ikke tilpasset DITT barn, men det generelle barn ut fra Steiners kunnskap om barn for 100 år siden. Vitenskapen har kommet ganske langt siden den gang, og mye stemmer ikke lenger. I mitt arbeid som lærer i en Steinerskole har jeg møtt på elever som ingen interesse har for det tema det jobbes med, men som heller viser en lidenskapelig interesse for noe annet, som i lærerplanen ligger på noen klassetrinn høyere. Siden alle barna jobber med de samme tema innenfor den samme aldersgruppe, har jeg aldri fått handlingsrom til å la dette barnet jobbe med et annet tema på sin måte. Nei barnet måtte vente til han/hun kom på det respektive trinnet, og det å vente er bare sunt, ble jeg fortalt. Ergo; lærerne er bundet til en lærerplan og en metodikk som er styrende og retningsgivende for ditt barn og med det vil ikke læreren HELT kunne møte DITT barn. 

Montessoriskolen bygger på Maria Montessoris (1870-1952) pedagogiske utprøvinger, som viste seg å være suksessfulle i sin tid. Hun bygget sin pedagogikk på samtidens barnesentrerte pedagogikk, samt sin kunnskap som lege. Hun utviklet en metode og et undervisningsmateriell som gjennomsyrer Montessoriskolene i dag. I praksis ved en Montessoriskole vil DITT barn bli mer sett, da man her arbeider med aldersblandede grupper der de store kan hjelpe de små. Der hver enkel elev får sin ukeplan tilpasset sitt nivå og arbeidstempo. Men igjen, undervisningsmetoden og materiellet som Montessori har utviklet er styrende og passer ikke alle.

Jeg er tidligere blitt spurt om hvilken skole passer mitt barn, av de to ovennevnte, da jeg bodde i et distrikt som kunne tilby begge skoleslag, og som jeg har vært så heldig å få arbeide ved. Da har jeg svart at; har du et kunstnerisk, drømmende, lekende, fantasifullt barn velger du Steiner. Har du et kunnskapsorientert barn med et forskerblikk og behov for harde fakta, velger du Montessori.

Nyskolen har jeg ikke arbeidet ved, men kun vært på som observatør i en uke i 2005, etter et besøk hos Mosse Jørgensen. Det var da en ganske ny skole som ikke helt hadde fått på plass en tydelig skoleprofil, og mye av det de gjorde den gang skilte seg ikke særlig ut. Men, jeg ser på hjemmesiden deres i dag at mye har skjedd siden den gang, og at skolen har en mer tydelig profil, hvilket tilfredsstiller kategorien demokratisk skole. Den internasjonale organisasjonen AERO som arbeider for demokratiske skoler definerer denne type skole slik: There is no monolithic definition of democratic education or democratic schools. But what we mean here is “education in which young people have the freedom to organize their daily activities, and in which there is equality and democratic decision-making among young people and adults”. Ved en demokratisk skole er mennesket i sentrum i relasjon til sine medmennesker og samfunnet.

Alle tre skolearter har også en miljøprofil hvor man legger vekt på at opplæringen også skal inneha en miljøbevissthet, men da på et annet plan enn holistisk pedagogikk. Steiner er vel den som kommer nærmest holistisk pedagogikk, som jeg vil si mer om i avsnittet om holistsik skole som kommer.

En holistisk skole er en skole som ser DITT barn, som vil involvere og bringe DITT barn i et fellesskap som går utover samfunnet og demokratiet, nemlig naturen, jorden og kosmos.Valg av innhold og metode i DITT barns skolehverdag vil være tilpasset DITT barn rundt et felles overordnet tema. Innenfor dette tema velger elevene selv hva de ønsker å se nærmere på i lys av det de undrer seg over, enten individuelt, to og to eller i gruppe. Derfor finnes det ikke en allerede foreskrevet undervisningsmetode som ditt barn skal jobbe ut fra, men heller en veiledning til lærerne om hva de må tenke på når de planlegger undervisningen for ditt barn, for å skulle kunne kalle det holistisk pedagogikk. En slik veiledning har Jack Miller utarbeidet i boka «Holistic curriculum» som første gang ble utgitt i 1989. I denne veiledningen legges det vekt på at ditt barn skal bli forbundet med sitt indre, sitt sinn, sin kropp, sine medmennesker, dyr, planter, naturen, verden, kosmos, og med det ser man at Dyp-økologien får en sentral plass i skolepraksisen. Dette gjør at opplæringen av det miljøbevisste menneske gjøres ut fra et ståsted der mennesket ikke lenger er verdens sentrum, men heller en del av en større helhet som vi må tilbake til for å kunne leve bærekraftig.

Som man ser så vil en holistisk skole kunne være et fjerde alternativ for de som ønsker at sitt barn skal bli møtt for den han/hun er, med alle sine lyster og laster, og hvor lærerne har friheten til å finne de rette læringsmetodene for ditt barn, da det ikke ligger noe allerede foreskrevet slik vi finner det i Montessori og Steiner. En skole som bygger på holistiske verdier og verdensanskuelse, og som ikke minst bygger på ny kunnskap innen psykologi, sosiologi, filosofi, og naturvitenskap der helhetstanken/holism ligger til grunn. Men, en holistisk skole skal også forholde seg til en nasjonal lærerplan, i fravær av en egen, men dagens lærerplan, slik den er nedskrevet, er såpass romslig og vid, at det ikke vil kunne være noe problem å innfri lærerplanens krav i lys av holistisk pedagogikk. Jeg våger å påstå at holistisk pedagogikk er for framtidens skole slik Kunnskapministeren og Ludvigsen-kommisjonen ser den for seg, men at dette krever nye måter å tenke skole og undervisning på. Holistisk pedagogikk er et slikt alternativ. 

Bilderesultat for equinox holistic alternative school
Bildet er fra Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada



torsdag 19. oktober 2017

Holistisk skole i Norge?



Et innlegg skrevet av Mari Rosman om en ny skole på norsk sokkel, etter møtet med Jack Miller i helgen.

https://www.hurdalecovillage.no/landsbynytt/2017/10/18/nsker-en-brekraftig-skole#.WedZfvKXu0s.facebook

Deler: Dr. Jack Miller er professor ved universitetet i Toronto og har kommet til Oslo for å møte Øvre Romerike holistiske skoleprosjekt som Patrik Swanstrøm leder.

Bilde: Jack Miller og Patrik Swanström (leder skolegruppa)

Utdrag fra min innledning til Jack Millers foredrag, som ble holdt på Litteraturhuset i Oslo 14 oktober, 2017


Da jeg tok mitt masterstudie ved Universitetet i Agder i perioden 2011 og 2013, var det ved avdelingen for pedagogikk et enormt engasjement for bevaring, videreføring og utvikling av dannelsesteorien og dets mangfold. En teori som historisk har preget den norske skolen, og didaktikken som lå til grunn for undervisningen. En teori som hadde til hensikt å utdanne den gode borger med karakter og personlig integritet. Men med kunnskapsløftet og den nye lærerplanen anno 2006, ble det problematisk for dannelsesdidaktikken, da den i hovedsak forholdt seg til lærerplaner med et konkret faglig innhold, og ikke til kompetanser slik den nye lærerplanen var lagt opp til. Og hva var egentlig kompetanse, og hva ville dette gjør med den norske skolen og dets verdier. Det ble skrevet en rekke artikler og bøker om tema, der man hadde et kritisk blikk på kunnskapsløftet og de nye kompetansene. Man gjorde et forsøk på å fornye, revitalisere og samtidig verne om dannelsen i dette arbeidet. Kompromiet ble lærerplanens generelle del der dannelsen ble i vare tatt, som forøvrig var en direkte overføring fra Lærerplanen for den 10-årige grunnskolen anno 1997. En lærerplan som for øvrig hos noen blir ansett som den store kulturelle kanon, og som ga føring for dannelsen og den ideelle norske samfunnsborger. 

Som nyutdannet faglærer i kunst og håndverk i 1997, ble Lærerplanen for den 10-årige grunnskolen et alt for styrende dokument for meg. Så når Lærerplanen for Kunnskapsløftet kom i 2006, med sine kompetanser, ønsket jeg den hjertelig velkommen. Nå endelig kunne man få friheten til selv å velge innholdet i undervisningen, men da innenfor en gitt ramme kalt kompetanser.
Men gleden varte ikke lenge, for med kunnskapsløftet kom også økt fokus på testing internasjonalt og nasjonalt, mer kontroll og dokumentasjon på arbeid gjort, og ikke minst et ensidig fokus på tre kjernefag, nemlig norsk, engelsk og matte. Fag som lot seg testes og vurderes, og som ved prioritering ville kunne løfte skolen eller klassen oppover målstigen. En målstige man ville være øverst på, og som skapte konkurranse mellom skolene. En konkurranse som noen vil anse som sunt og fornuftig i lys av markedskreftene, men som andre vil synes er destruktiv og moralsk ødeleggende.

Vi er i dag vitne til en skoleutvikling som har latt seg forføres av begreper som New Publik management, accountability og effektivisering, men som også har produsert begreper som drop outs. Et fenomen som for øvrig ikke er noe nytt. Jeg fant en bok på jobben, som var publisert i 1973 med samme innhold og problematikk som vi møter på i dag, men den gangen ble de kalt skoletapere. I løpet av disse 44 årene har Norge hatt en rekke skolereformer, men til ingen nytte. Fenomenet er her fremdeles, og forskning i dag viser at gutter spesielt er rammet, da også som en konsekvens av 6 års reformen som ble innført for 20 år siden, og som ingen effekt har, skal vi tro skoleforsker Thomas Nordahl riktig. Samtidig blir våre unge dratt inn i en verden bestående av materialisme, kapitalisme, konkurranse og prestisje, der målet med utdanningen er å bevare velferdsstaten økonomisk, bli den beste, tjene mest, og å være mest vellykket. Der man skal vurdere seg selv og andre opp og ned i mente, med meningsløse symboler som smilies eller karakterer, og hvor suksessraten forteller deg hvem du er og din verdi i samfunnet. Ja jeg kunne har fortsatt i det uendelige, men vi stopper der.

Som dere ser. Det pedagogiske grunnlaget som har preget den norske skole i årrekker er ved å svinne bort, og blir nå erstattet med helt andre verdier enn det vår skolehistorie er kjent for. Dannelsens verdier som demokrati, menneskeverd, medmenneskelighet, samhold og fellesskap blir værende på sidelinja i lærerplanens generelle del, til fordel for en håndfull kompetanse, kjernefag og faglige resultater.

Men paradoksalt nok, så hører vi Kunnskapsministeren og Ludvigsen kommisjonen snakke om framtidens skole der man skal legge vekt på kritisk tenkning og problemløsning, kreativitet og innovasjon, samhandling og deltakelse, utforskning og det å skape. Ikke minst, i den nye overordnede delen til lærerplanen, som i år har vært ute til høring. Der snakkes det vakkert om elevenes personlige utfoldelse, deres nysgjerrighet og skapertrang, kjærlighet og medmenneskelighet, fellesskap og toleranse, og mye mer.

Men er arbeidet med kompetanser og ferdigheter i skolen uoverkommelig med personlig utvikling og medmenneskelighet, slik dannelsen har hatt til hensikt. Nei, det er det ikke. Men vi må tenke nytt, sprenge grenser, bryte med tradisjoner og institusjonaliserte teorier og metoder. Vi må våge å tenke mer helhetlig, se tingenes sammenheng og relasjoner, ha troen på og tillit til menneskeheten og dets potensiale til å lære og gjøre godt. Dyrke dette fram i skolemiljøer bestående av gjensidig respekt, samhold og fellesskap, åpenhet og toleranse, kjærlighet og utforskertrang, trygghet og samarbeid. Vi snakker om menneskelig utvikling på alle plan, inkludert det åndelige/sjelelige, også forstått som det dyptforliggende i mennesket. Vi trenger å utvide vår pedagogiske horisont og hente inspirasjon fra andre, vi trenger å åpne våre sinn og endre våre tankemønster.

Holistisk pedagogikk er et utdanningsvitenskapelig paradigme, som gir rom for alt dette og mer. Det er en pedagogisk teori som forbinder alt og alle i en større helhet. Her det er rom for kunnskap og lærdom, men også utvikling av kompetanser, personlighet og ikke minst utvikling av det indre selv. Og, det er nok det siste som gjør at holistisk pedagogikk skiller seg ut fra allmenn pedagogikken. Altså forståelsen av det indre selv, også benevnt som åndelighet eller sjel, eller som Arne Næss kalte det; det økologiske selv. Dette er det ultimate mål i holistisk pedagogikk, nemlig å oppdra hele, integrerte mennesker, ikke arbeidere eller borgere, men mennesker, og veien dit er mangfoldig og sammensatt. Og i lys av holistisk pedagogikk er det barna selv som er veivisere og de voksne som er ledsagere.