Jack Hassard (1985) skriver om fire hovedmål i holistisk pedagogikks rammeverk i kapittelet Holistic Teaching. Disse er: Det kreative mål, det humanistiske mål, det økologiske mål og det synergiske mål.
De to første er oss ganske kjent innenfor allmennpedagogikken, mens de to siste enda ikke helt er blitt integrert i den ordinære skole. Interesse for miljø og en bærekraftig framtid er noe som engasjerer de fleste i dag, men hva vi legger i det og hvordan vi arbeider for det, kan være ganske forskjellig.
I den ordinære skole arbeider man for en bevissthet om miljøkatastrofene og tingenes sammenheng, men disse er i hovedsak knyttet til et fag, Naturfag. Diskusjonene handler mye om hva vi, med hjelp av moderne teknologi, kan gjøre for å ta kontroll over katastrofene. Det økologiske mål i holistisk pedagogikk går lenger enn dette. Her handler det også om hvordan vi som mennesker kan utvikle oss til igjen å se oss selv som en del av naturen og arbeide ut fra det, og at naturen ikke er noe vi skal kontrollere eller temme, som om det var noe utenfor oss selv. Den økologiske tanken i holistisk pedagogikk går også utover naturtanken. Den tar for seg menneskelig økologi som handler om den gjensidige avhengighet mennesker har av hverandre, til samfunnet og verden.
Det siste målet, synergiske, handler om helheten. «Synergy is the creation of a whole that is greater than the sum of its parts». Her arbeider man med det utgangspunkt at alt og alle tilhører en Helhet og at denne er større enn delene (nasjonalitet, religion, sosiale grupper, alder, etnisitet, osv). Målet er å arbeide ut fra et felles Hele tiltros for forskjeller og ulikheter, som normalt fragmenterer og segregerer fremfor forener.
(Litteratur: Hassard, J (1985) I "Methods and techniques of holistic education".Redigert av Sonnier, I. Charles Thomas Publisher. Illinois)
