Holistisk pedagogikk

Holistisk pedagogikk

mandag 16. oktober 2017

Foredrag om Holistisk Pedagogikk ved Litteraturhuset

Da var helgens begivenhet over og vi har hatt den store gleden av å bli kjent med Jack Miller mer personlig og høre han snakke om holistisk pedagogikk. En enorm inspirasjon for vårt videre arbeid på feltet. Tilstede var det lærere fra Montessori, Steiner og International School, samt folk fra Universitetet i Oslo. Dette viser mangfoldets interesse for tema. Det vil bli lagt ut en video fra foredraget litt senere.




 

Professor Jack Miller og Carina Harsund (Leder for Forbundet for Holistisk Pedagogikk)

Holistisk pedagogikks forståelse av kjærlighet

Åndelighet, eller spirituality på engelsk, er et begrep som det er vanskelig å klargjøre helt betydningen av i vårt millenium. Dette fordi begrepet i år tusener er knyttet til religion, mens det i dag, spesielt på engelsk, også kan ha en mer sekulær betydning. Miller hadde i sitt foredraget i helgen en fin redegjørelse for hva åndelighet er i holistisk pedagogikk, nemlig KJÆRLIGHETEN! Kjærligheten til en selv, sine medmennesker, dyr og planter, verden, naturen, osv. Begrepet
kjærlighet møter man ikke så ofte på i litteraturen om pedagogikk, men i holistisk pedagogisk litteratur er det et fokus på kjærligheten og dens kraft til alt godt.


Men, i forlengelse av denne teksten hadde jeg tenkt å legge ut et bilde av kjærlighet fra internett, og i mitt søk på LOVE dukket det opp stort sett bilder av kjærligheten mellom mann og kvinne. Dette viser hvor ensrettet kjærligheten er i vår vestlige verden. Den begrenser seg til mann/kvinne og mor/barn. Men i holistisk pedagogikk er forståelsen av kjærlighet noe som går utover det seksuelle og biologisk betingede. Det innlemmer alt og alle, og går til og med utover budet om nestekjærligheten (som begrenser seg til medmennesker). Redningen ble ordet "compassion", og her er et bilde og sitat fra Dalai Lama.



Bilderesultat for compassionBilderesultat for compassion


lørdag 7. oktober 2017

Ideen om en skole på holistisk pedagogisk grunn på vei!

I Hurdal økolandsby er det en gjeng pedagoger og foreldre, og andre resurspersoner, som har tatt initiativ til å arbeide fram mot en søknad om en friskole med holistisk pedagogikk til grunn. Dette arbeidet er spennende og langt har de kommet. Ta en titt på sida deres der kjerneverdiene beskrives :)

http://holistisk-skole.strikingly.com/

De kommer også til å presentere prosjektet på slutten av vårt arrangement på Litteraturhuset i Oslo den 14 Oktober.

Kom og bli med og la deg inspireres for en bedre skole i framtiden.


mandag 18. september 2017

Kan skolen gjøre barn syke?

Denne var interessant, men tragisk om det er tilfellet. Skal man bygge en helsebringende skole så nytter det ikke å innføre et eget fag om tema, som noen har foreslått tidligere. Forebyggende helse må være en del av pedagogikken, hvilket holistisk pedagogikk er. Der legges det vekt på øvelser og metoder som, da også i faglige sammenhenger, appellerer til sjela/ånden.


https://www.dagbladet.no/kultur/kan-skolen-gjore-barn-syke/68672530


ØKT PRESS: Vi er bekymret for hvordan en stadig økende testkultur og et tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse, på kort og lang sikt, skriver kronikkforfatterne. Foto: Frank May / NTB Scanpix

mandag 4. september 2017

Stortingsvalget 2017, et viktig valg om skole og utdanning

I år er det Stortingsvalg og flere av dere har kanskje allerede stemt, eller bestemt dere for hva dere skal stemme. Som leder for Forbundet for Holistisk Pedagogikk er jeg svært opptatt av hva de ulike partiene tenker om skole og utdanning. Men valgene er mange, og alle partiene har gode innspill. Her kommer en liste av dem:


Høyre: https://hoyre.no/politikk/temaer/skole-og-forskning/
KRF: https://www.krf.no/politikk/politikk-a-til-a/skole-og-utdanning/
FRP: https://www.frp.no/tema/utdanning
Venstre: https://www.venstre.no/tema/skole/
Ap: https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/kunnskap/
Sp: https://www.senterpartiet.no/
Sv: https://www.sv.no/hovedsaker/skole/
MDG: https://www.mdg.no/politikk/politikk-fra-a-a/forskning-utdanning/
Rødt: https://rødt.no/barne-og-ungdomsskolen




Bilderesultat for stortingsvalg 2017



søndag 3. september 2017

En introduksjonsbok om holistisk pedagogikk

Et av forbundets langsiktige mål er å skrive en introduksjonsbok om holistisk pedagogikk på norsk. En bok som er tiltenkt lærere, pedagoger, foreldre, politikere, forskere, m.m. Men i påvente av et slikt verk kan jeg anbefale denne boka, skrevet av Dr. Kalpana Venugopal. Den gir en god oppsummering om hva holistisk pedagogikk er, filosofisk, pedagogisk, didaktisk, m.m. Hun viser til litteraturen skrevet av hovedmennene bak dette utdanningvitenskapelige paradigme, samt tar med noen indiske lærere som lokal forankring.

https://www.amazon.com/Embracing-Learning-Introduction-Holistic-Education-ebook/dp/B00S14KKZM/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1504465782&sr=8-1&keywords=kalpana+venugopal

Embracing Learning: An Introduction to Holistic Education by [Venugopal, Kalpana]




fredag 1. september 2017

Teori og praksis

Det fine med holistisk pedagogikk er at den oppsummerer det beste ved alle skolene jeg har arbeidet ved, som den norske skole, Steinerskolen, Montessoriskolen og voksenopplæringen. Den representerer et pedagogisk mangfold som trengs i dag for å møte barn og unge der de er, som de er. Noen lærere har kanskje et behov for pedagogiske og didaktiske retningslinjer, men en holistisk lærer er en som våger å sprenge disse, og begi seg ut på ukjent grunn i møte med elevene. Da ikke helt tomhendt, men med holistisk pedagogisk teori til grunn. Det beste er når teori og praksis møtes i et dynamisk hele.



tirsdag 29. august 2017

Foredrag om Holistisk Pedagogikk ved Jack Miller

Lørdag den 14 oktober kommer en av hovedpionerene bak Holistisk Pedagogikk til Norge, nemlig Jack Miller. Han skal holde et foredrag ved Litteraturhuset i Oslo om holistisk pedagogiske grunntanker og hvordan disse blir praktisert ved Equinox Holistic Alternative School, Toronto, Canada. Miller arbeider som professor ved Universitet i Toronto, der han har undervist i emnet i over 30 år, samt skrevet en rekke bøker og artikler om tema. Dette er en unik sjanse til å få høre hva han har å si og til å stille spørsmål.




søndag 27. august 2017

Læreren som medmenneske

NRK har en rekke små solskinnshistorier hvor tidligere elever forteller om hvordan en lærer har endret deres liv og rørt ved dem på ulike måter. Da først og fremst ved å være et medmenneske som bryr seg og som ser elevenes potensiale.





https://www.nrk.no/spesial/_dusameg-1.13591521?videoId=dc360c5b-62dd-45b6-b60c-5b62dd55b6a9

torsdag 10. august 2017

Store ord og mange lovnader

Da er det snart skolestart og med det åpner vi dørene igjen. I år er det Stortingsvalg og i media leser man om de ulike løftene politikerne har på programmet. Mye bra og mange lovende ord, men sett fra et holistisk pedagogisk perspektiv ikke den retningen vi ønsker.

Vi kan i dag begynne med Erna Solbergs ønske og lovnad om en milliard kroner til tidlig innsats i skolen, og krav om spesiallærere i tidlig skrive og leseopplæring, samt spesialpedagogikk blant alle ansatte i skolen. Dette for at ingen elever skal henge etter, og med det «raskt kan oppleve mestring, læringsglede og spennende skoletimer sammen med klassen sin igjen».

Dette er flott og fint, men politikerne glemmer en ting og det er at formen/praksisen i skoletimene kan være en årsak til mangel på interesse i å lære, og med det være grunnen til lese/skrivevansker. Timene blir ikke spennende ved å kunne lese og skrive, det er spennende timer som bygger opp interessen for å kunne lese og skrive. Opplever elevene spennende timer med tilpassede utfordringer der de får brukt seg selv ut fra sine forutsetninger og interesser i et større fellesskap med tilhørighet og variasjon og mangfold, ville kanskje ikke eleven hatt lese/skrivevansker i utgangspunktet.



(Hentet fra: https://www.google.no/search?q=school+tired+children&safe=active&sa=X&tbm=isch&tbo=u&source=univ&ved=0ahUKEwj0q4CP0c3VAhUPUlAKHUnzBRYQsAQIJg&biw=1280&bih=593#imgrc=6SkBCRQbtA1JNM:)


onsdag 14. juni 2017

God Sommer!

Forbundet går nå inn i feriemodus og takker for seg dette skoleåret. Mye nytt og interessant kommer til neste skoleår, som foredrag i Oslo og innsending av den første privatskolesøknaden på holistisk pedagogisk grunn. God sommer!


søndag 11. juni 2017

De unike barnas tilkortkomming i den norske skole

Enda en historie (se link nederst), av alt for mange, om sviket fra skolen når det kommer til å imøtekomme de unike barnas læring. Det interessante i denne artikkelen er at det snakkes om barnets læringstil, og hvordan dette ble tatt hensyn til i Finnland med stor suksess (da på den internasjonale skolen). Holistisk pedagogikk handler nettopp om dette, å ta hensyn til den enkeltes elevs læringstil og legge forholdene til rette for personlig utfoldelse i et større fellesskap bestående av unike personligheter. Et læringsmiljø der hver og en får brukt seg selv ut fra sine forutsetninger.

Men hvorfor er det slik i den norske skolen?

Det finnes mange forklaringer på dette, men en ting jeg har merket meg er at lærerutdanningen ikke gir studentene tilstrekkelig innføring i ulike metoder og læringstiler. Dette er noe studentene selv etterlyser i sin utdanning, men som ikke blir imøtekommet tiltros for nye reformer. Konsekvensene av dette er at studentene, når de kommer ut i arbeid, ofte tyr til læringstiler de er kjent med fra sin egen skolegang, og med det havner man i en gjentakende pedagogisk sirkel som det er vanskelig å komme ut av.

Med holistisk pedagogikk kommer det et krav om å ta hensyn til den enkeltes læringstil, et krav om at læreren virkelig ser eleven og tenker nytt, kreativt og alternativt for at han/hun skal få vokse seg som lærende mennesker. I holistisk pedagogikk hører man ikke begrepene tilpasset undervisning eller spesialundervisning, siden undervisningen ikke er av en standard art.

https://www.nrk.no/troms/norsk-skole-gjorde-smarte-_alexander_-til-skoletaper-1.13463891


mandag 29. mai 2017

Bruk av IKT i en holistisk skole

IKT i opplæringen er et spørsmål jeg ofte får i forhold til holistisk pedagogikk. Dette er tydeligvis et viktig spørsmål for mange og jeg skal nå prøve å gjøre rede for bruk av IKT i en holistisk skole:I litteraturen om holistisk pedagogikk er det ikke tatt et standpunkt i bruk av IKT slik f.eks. Steinerskolene har gjort i lys av Steiners holdning til teknologi og modernitet (av sin tid). Men i holistisk pedagogikk fremmes det en holdning om måtehold og variasjon når det kommer til pedagogiske metoder og bruk av hjelpemidler, og dette innbefatter også IKT. Ut fra arbeidsmetodene mange holistiske skoler tar i bruk, som problembasert læring, prosjekter, fordypning og forskning vil bruk av internett og IKT være en nødvendighet, men da hensiktsmessig. Holdningene blant flere forfattere er alt til sitt bruk så lenge dette er til elevenes favør i deres opplæring og utvikling. Men videre er det interessant å merke at slike arbeidsmetoder, som nevnt ovenfor, kommer først på 4 trinn og oppover. Flere skoler verner om de minste, 1-3 trinn, der opplæringen består av lek og utforskning og tilegnelse av nødvendige kompetanser for å kunne ta i bruk mer forskningsmetoder. Samtidig vil jeg få bemerke at bruk av IKT i den offentlige skolen også er varierende alt avhengig av hvem som jobber der og rektors holdning og satsning på IKT. Noen lærere er måteholdne med de minste, mens andre gjerne ser til at hver enkel elev har sin egen Ipad fra 1 trinn. Noen bruker IKT som et arbeidsredskap, mens andre bedyrer til ulike software programmer som skal stå for opplæringen i de ulike fag. Software programmer som da ikke er utviklet av pedagoger, og som innholdsmessig ikke har tatt hensyn til barnets helhetlige utvikling.Vi i Forbundet for Holistisk Pedagogikk er for bruk av IKT i skolen, men er av den oppfatning at dette skal være et supplement i mangfoldet av metoder og arbeidsredskaper. Det skal også være hensiktsmessig i forhold til elevens aldersgruppe, utvikling og opplæring, og at lærere bør ha et kritisk blikk på samfunnets press om bruk av IKT for å verne om barnas naturlige, helhetlige (holistiske) utvikling.

onsdag 24. mai 2017

Ensformig satsing fra skolene!

I kunnskapsløftet blir det lagt vekt på fem basiskompetanser. Disse er; å lese, å skrive, å regne, å kunne uttrykke seg muntlig og bruk av IKT. Det uttrykkes klart at disse skal gjennomsyre alle fag. Allikevel blir det, på de fleste skoler, en storsatsing på fagene norsk, engelsk og matte, som om det kun er disse fagene man kan bearbeide kompetansene i. Men videre så er disse fagene også de som elevene blir målt i gjennom nasjonale prøver. Lærere med disse fagene i sin utdanning blir derfor foretrukket ved ansettelser. Dette tenker jeg i det lange løp ikke vil være bærekraftig, og at et slikt valg gjenspeiler fragmenteringen som kjennetegner den konvensjonelle skolen.
Ved en holistisk skole arbeider man ikke ut fra et enkelt fag, men integrerer alle fagene rundt f.eks. et overordnet tema eller en problemstilling. Det er også viktig med lærermangfold ved en holistisk skole, der lærerne kan utfylle hverandre personlig, faglig og profesjonelt. De fem basiskompetansene vil ved en slik skole være hverdagpraksis uavhengig av de enkelte fag. Men, konsekvensen av dette er at man da ikke kan måle elevene ut fra standardiserte nasjonale prøver, hvilket i seg selv er en kontrollmekanisme fra høyere hold som alle lærere bør være fri fra om man skal få til en bærekraftig utdanning og opplæring.

(Bilde hentet fra: https://www.teachermagazine.com.au/files/Project-based_learning_and_problem-based_learning_-_what_is_the_difference.jpg)

:)

tirsdag 23. mai 2017

Holistisk pedagogikk: Bakvendtland

Å drive holistisk pedagogikk kjennes litt ut som å befinne seg i bakvendt land (der alt kan gå ann). I den norske skole er det lærerplanen og kompetansemålene som styrer. Hver uke sorterer lærerne ut noen kompetansemål i de ulike fagene som skal ligge til grunn for undervisningen. Disse presenteres for elevene før undervisningen og evalueres på slutten (om man får tid i løpet av de 45 min). I holistisk pedagogikk ligger ikke lærerplanen og kompetansemålene til grunn for selve undervisningen, til tross for at man forholder seg til en slik en. Kompetansemålene ligger i bakgrunnen der man markerer de man ha nådd og jobbet med underveis i læringsprosessen. Mer tydelig: temabasert undervisning er en av flere former for metode innen holistisk pedagogikk. Man forholder seg til et overordnet tema som man forsker på, undrer seg over, leser seg opp til, osv. i grupper eller individuelt. I løpet av denne prosessen krysser læreren av de kompetansemålene eleven/e har vært innom på tvers av fag, og til slutt snakker man sammen om det man har lært og erfart. Kompetansemålene skal klart innfris ifølge opplæringsloven, men disse er ikke utgangspunktet for selve undervisningen, men noe man tar underveis i møte med eleven og dens læring.:)

mandag 22. mai 2017

En holistisk skole i Thailand

Det finnes holistisk pedagogiske skoler rundt om i hele verden, som blant annet Roong Aroon Secondary School i Thailand. Her kan dere ta en titt i skolens brosjyre, som viser et godt eksempel. Skolen bygger også på buddhistiske prinspipper, hvilket holistisk pedagogikk åpner for; en lokal forankring.

https://issuu.com/roongaroon/docs/rascs2017


lørdag 13. mai 2017

Holistisk Pedagogikk, en kort presentasjon


Bakgrunn 
Holistisk pedagogikk (Holistic Education) er et utdanningsvitenskapelig paradigme som har sin opprinnelse fra Nord-Amerika på 80-tallet. Den kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken den gangen og dens vekt på standarder, tester, skolereformer og politiske agendaer. Det var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Verdier som preger vårt samfunn i dag og som gjør holistisk pedagogikk gjeldene for vårt årtusen.

Gjennom forskere som Jack Miller (Canada), Ron Miller (USA), Ramon Gallegos (Mexico) m.fl. ble det gjort et forsøk på å teoretisere, illustrere, sammenfatte og videreutvikle grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, og vitenskap, som alle bygger på en holistisk verdensanskuelse. Eksempler som er oss kjent er Steinerskolene og Montessoriskolene. Samtidig utviklet de noe nytt uavhengig av de sist nevnte. Dette har kommet til uttrykk gjennom en rekke forskningsartikler, bøker, tidsskrifter og konferanser, samt dokumentet Education 2000: A holistic Perspective, som beskriver grunnprinsippene og verdiene i holistisk pedagogikk. Dette dokumentet ligger til grunn for en rekke skoler rundt om i verden, som driver sin praksis på grunnlag av holistisk pedagogikk. Eksempler på dette er Equinox Holistic Alternative School i Toronto, Canada og Bellwether School i Vermont, USA.

Vitenskapelig og filosofisk forankring
Holistisk pedagogikk forholder seg til vitenskapen holisme. Begrepet holisme kommer fra det greske holos som betyr hel/fullstendig, og hovedessensen er at man ser på helheten som mer enn summen av dens deler. Vitenskapelig betyr det at man arbeider ut fra et grunnsyn om at alt og alle er forbundet med hverandre. Holistisk pedagogikk finner også sitt materiale fra evighetsfilosofien (Aldous Huxley) som ser på det gudommelige og livet som en universal helhet som mennesket skal bli en integrert del av. Pedagogikken har derfor stort fokus på at opplæringen skal gjøre individene bevisste på fellesskapet og relasjonene de er en del av. I dette ligger bevisstgjøringen rundt den usynlige dynamikken som går utover det sosialt konstruerte menneskelig og videre til naturen, jorden, kosmos, og universet. I dette ser man holistisk pedagogikks integrering av urfolkenes verdensbilde og østlig filosofi. En annen viktig impuls i pedagogikken er filosofen Arne Næss og hans økofilosofi. Dyp-økologien bringer mennesket tilbake til sin naturlige plass i universet og det åpnes opp for en tilhørighet som går dypere enn den mentalt konstruerte virkelighet. Med dette skapes et samhold og fellesskap som vil kunne styrke de kommende generasjonene til å leve bærekraftig.

Pedagogikken
Holistisk pedagogikk bygger på forutsetningen om at hver person finner identitet, mening og hensikt med livet gjennom forbindelser til samfunnet, den naturlige verden og til humanitære verdier som kjærlighet, medfølelse, fred, intelligens, samt global - og økologisk bevissthet. Det er en opplæring som forbereder de unge til å leve meningsfylt, kreativt og moralsk i en kompleks verden. Videre er holistisk pedagogikk opptatt av å utvikle den enkeltes elevs intellektuelle, analytiske, følelsesmessige, sosiale, fysiske, kunstneriske, kreative, intuitive og åndelige potensialer, samt gi rom for personlig utfoldelse og frihet. Åndelighet blir forstått som den indre kjernen i individet som går utover det fysiske, sosiale og andre kilder til personlighet. I religiøse termer blir det forstått som sjel/ånd og i dybdepsykologien som det høyere selv, og i økofilosofien snakker Næss om det økologiske selv. Åndelighet handler også om en holdning der man møter det ukjente med en undring og ærefrykt, fri fra kulturell førforståelse. Det er denne forståelsen og inkluderingen av åndelighet, som i hovedsak skiller holistisk pedagogikk fra allmennpedagogikk.

Holistisk pedagogikk fremmer viktigheten av relasjoner på alle plan i samfunnet, naturen, kosmos og Universet. Relasjonen mellom lærer og elev er likeverdig ved at elever og lærere sammen lærer, undrer seg og deler erfaringer i opplæringsprosessen. Den legger vekt på livserfaring og læring utover klasserom og formelle læringsmiljø som f.eks. lokalmiljøet og naturen. Tilnærmingen gir elevene mulighet til kritisk tenkning rundt de kulturelle, moralske og politiske forholdene i deres liv, samt øke deres forståelse og toleranse for mangfoldet i verden som bunner i en felles, udelelig helhet til tross for kulturelle og politiske forskjeller. Med dette forbindes holistisk pedagogikk også med andre internasjonale utdanningsvitenskapelige begreper som miljøutdanning (Environmental education) og global utdanning (Global education). 

Det er viktig å presisere at holistisk pedagogikk ikke er en bestemt metode, men et paradigme med grunnleggende forutsetninger og prinsipper som kan brukes på ulike måter. Dette for å virkelig kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev, gruppe og skole.


(Bilde hentet fra: http://www.childrenandnature.org/wp-content/uploads/2015/01/tree-climbing2.jpg)

fredag 5. mai 2017

Fådelt skole i Norge, en organiseringsform som står i tråd med Holistisk Pedagogikk

Dette er en artikkel skrevet av Anita Berg Olsen (førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna), som tar for seg tema fådelt skole, også kalt aldersblandede skoler, eks: Montessori. Fådelt skole er noe som karakteriserer holistisk pedagogikk og ut fra det jeg leser er dette en organiseringsform flere bygdeskoler rundt om Norge tyr til. Hun legger fram mange gode sider ved en slik ordning. Ta en titt.

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/145879/BergOlsenAldersblanding.pdf?sequence=1


Videre har vi Vegar Kvam med artikkelen "Bygdeskoler med fådelt ordning – en aktuell politisk og pedagogisk utfordring". Han poengterer utfordringen man har ved en slik ordning da denne er i mangel på en pedagogisk praksis. Men en slik pedagogisk praksis finner man i holistisk pedagogikk, da dette er et grunnleggende prinsipp i arbeidet med å møte den enkelte elev og hans/hennes læreforutsetninger. Ta en titt på Kvam sin artikkel.  

https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2-2013/BS-2-13_web_Kvam.pdf


(bildet hentet fra: https://www.themontessorischool.wa.edu.au/image/?image=/img/uploaded/content/94f7879672c72545d54cccd62eaaf234.jpg&w=300&h=225&mode=stretch&q=90) 

mandag 3. april 2017

Noen tanker til den nye overordnede delen i lærerplanen (høringsutkastet)

Noen tanker omkring høringsutkastet for den nye lærerplanens overordnede del:


Lærerplanens nye overordnede del er lang og omfattende, men mer tidsriktig og utvidet. Man kan se spor fra Ludviksen-kommisjonens rapport og den viser at vi står over en ny «tidsalder» som krever nye tanker og løsninger. Men utkastet viser tydelig at den forholder seg fremdeles til den tradisjonelle vitenskapelige retningen, som i holistisk pedagogisk litteratur blir kalt for mekanistisk vitenskap. Et tydelig eksempel på dette er avsnittet som tar for seg «Respekt for naturen og miljøbevissthet» (pkt 1.5.) og som viser David Orrs kritikk til miljøundervisningen i den konvensjonelle skole. Under dette punkt leser vi: «Mennesket er en del av naturen.» Det begynner bra, men så går det etter hvert over til: «De (elevene) skal få rike muligheter til å se naturen som en kilde til nytte, opplevelse og glede, god helse og læring.» Igjen, naturen ER TIL FOR menneskets behov og nytelser. 

Men hva tenker man innen holistisk pedagogikk når det kommer til miljø og økologi? Da vil jeg få vise til denne linken, skrevet av Ron Miller, der han legger fram et holistisk pedagogisk perspektiv på tema.

http://www.holistic-education.net/articles/ecology.htm



(Bildet hentet fra: https://gsoedibleschoolyard.wordpress.com/2014/01/08/summer-camp-internships-2014/) 

mandag 20. mars 2017

Kommentar til Røe-Isaksen uttalelse i Aftenposten (20.03.2017)

Røe-Isaksen har i dag uttalt seg at: "Det som skaper uro, bråk og manglende selvtillit er jo at barna ikke har lært og ikke har knekt lesekoden". Det er et lite poeng i den uttalelsen, men hovedgrunnet til uro og bråk er at elevene ikke ser MENINGEN med det de gjør. Du kan drille dem i bokstavøvelser, ordlyder, lesekoder, osv, men ser de ikke den dypere meningen, så blir lesing kun et håndverk man må mestre som framtidig elev, student og arbeidstaker.
I holistisk pedagogikk er ikke lesing målet, men veien til dypere livsanskuelser gjennom tekster og litterære verk som forteller om de ulike kunnskaper og om livets mysterier. Et eksempel på dette kan være kunnskapen om bokstavene, deres lyder, form og mystikken rundt dette.


(Bildet hentet fra: http://www.huffingtonpost.com/2014/05/12/reading-report-_n_5307509.html)

fredag 3. mars 2017

Holistisk vitenskap og verdensanskuelse

Holistisk pedagogikk bygger på holistisk vitenskap og verdensanskuelse. Hva dette er beskriver artikkelen "Holistic World View: Towards an intergral understanding of the personal and the scientific", skrevet av Galarza (2008), veldig godt. Følg linken under og dere får tak på artikkelen :)

https://scholar.google.no/scholar?q=holistic+world+view%3A+towards+an+integral+understanding+of+the+personal&btnG=&hl=no&as_sdt=0%2C5


(Bilde hentet fra: http://29oct2013.blogspot.no/2013/11/what-is-holistic-science.html)

fredag 17. februar 2017

Å være lærende sammen

Endelig fikk jeg oppleve det som er ganske vanlig ved holistisk pedagogiske skoler, men dessverre mer sjeldent i flere offentlige skoler, nemlig gruppearbeid med presentasjon. Å se elevene engasjere seg i et tema, søke etter kunnskap, fordele arbeidsoppgaver og sammen presentere sine funn, var et syn for mine øyne og musikk for mine øre. Og som de koste seg! Det var ingen tegn til bråk eller uro, og vi lærere kunne senke skuldrene og gå rundt og observer og delta i dialogen med elevene. Og selv har jeg lært mye om planeter og Google Doc presentasjonprogram. Flott å se at store og små kan være lærende sammen. En viktig grunnleggende tanke i holistisk pedagogikk.



(Bilde hentet fra: https://www.thefoundationwsd.org/en/grants/2000/)
:

mandag 6. februar 2017

Ludviks-komisjonens rapport om fremtidens skole

Er det rom for holistisk pedagogikk i framtidens skole?

Her kommer et tungt og langt dokument til Røe-Isaksen fra Ludviksen-kommisjonen om Framtidens Skole. Jeg ser i dokumentet at flere punkter som blir tatt opp som; dybdelæring, vitenskaplige metoder og tenkemåter, samhandling, å kunne utforske og skape, kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning og tettere samarbeid mellom fag, så absolutt er innenfor Holistisk Pedagogikk. Ergo vil jeg påstå at Holistisk pedagogikk er framtidens skole!

Ta en titt på rapporten:
http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf







torsdag 2. februar 2017

Jack Miller til Norge

Gode Nyheter!
Jack Miller kommer til Oslo den 13-15 oktober 2017. En unik sjanse til å høre en av hovedmennene bak dette pedagogiske paradigme. Hold av helgen og spar noen kroner til inngangsbilletten. Nærmere informasjon om tid, sted og program kommer senere.
Jack Miller:

http://www.oise.utoronto.ca/ctl/Faculty_Staff/Faculty_Profiles/1265/John_Miller.html

fredag 13. januar 2017

Kompetansen å LYTTE i Holistisk Pedagogikk

Etter mange år i skolen merker jeg at elevene i dag generelt har en dårligere evne til å lytte. Da tenker jeg ikke på å lytte til det de voksne sier, selv om det noen ganger også kan være utfordrende, men rett og slett lytte til det som blir fortalt/formidlet. Noen vil kunne si at elevene sliter med konsentrasjonsvansker, og sikkert med rette, men så var det en tanke som slo meg etter en samtale med en kollega om tema:
Barn i dag er veldig eksponert for skiftende bilder gjennom dataspill, TV og annen underholdningsmedia. Det er flimrende bilder som fanger deres oppmerksomhet og holder de konsentrert om det de skal jobbe med. Hvilket underbygges av skolen gjennom bruk av IKT læringsmateriale, Smartboard, men også læringsbøkene som er rikelig dekorert med prangende bilder. Tar du bort det visuelle og de skal bruke hørselen så lakker det på konsentrasjonen og de får det ikke med seg, uansett hvor spennende du prøver å få det til å høres ut. Dette syns jeg er tankevekkende og undrer meg over konsekvensene av dette. Mennesker har i år tusener lært gjennom det å lytte, og de visuelle inntrykkene man må forholde seg til i dag er helt eksepsjonelle i menneskets læringshistorie.
I Holistisk Pedagogikk er det å kunne lytte en viktig del av pedagogikken. Da snakkes det ikke bare om å lytte til det som blir sagt, men virkelig lytte til alt og alle. Øyeblikk der de visuelle virkemidlene er fraværende. Dette kan være alt fra å lytte til en historie/fortelling, lytte til hverandre gjennom dialog, lytte til musikk eller lytte til naturen og dets mangfold av lyder og sang. Men lytte handler også om å lytte til sitt indre, til sitt dypere selv.


(Bildet hentet fra: https://no.pinterest.com/pin/16958936074873049/)

tirsdag 15. november 2016

Holistisk pedagogikk; Hode - hånd - Hjerte - Ånd

Holistisk pedagogikk:
Hode-hånd-hjerte-ånd

Holistisk pedagogikk er et pedagogisk grunnsyn som for mange er ganske ukjent, spesielt her i Norge. Begrepet er en paraplybetegnelse for pedagogiske praksiser som forholder seg til «det hele mennesket». I Norge er Steiner-skoler og Montessori-skoler kjent for en slik helhetspedagogikk. Men holistisk pedagogikk er allikevel noe nytt og annerledes, til tross for fellestrekk og en arv fra tidligere pedagoger og filosofer. Dette nye har kommet som et resultat av forskningen til pionerene Jack Miller, Ron Miller, Scott Forbes og Ramon Gallegos.

Historisk bakgrunn
Holistisk pedagogiske tanker ble formulert allerede i 1960-årene i USA og Canada. De kom som en reaksjon på den konvensjonelle pedagogikken, med dens vekt på standarder, tester, reformer og politiske agendaer. De var også en reaksjon på en samfunnsutvikling som fremhevet kapitalistiske og materialistiske verdier. Men det var først i 1980-årene at seriøs forskning ble iverksatt. Målet med forskningen var å teoretisere, illustrere og sammenfatte grunntankene i allerede eksisterende pedagogiske teorier, retninger, vitenskaper og skoler som alle delte et holistisk livssyn og verdensbilde. Jack Miller og hans kolleger har siden den gang skrevet en rekke bøker og artikler om holistisk pedagogikk til inspirasjon for andre forskere og pedagoger rundt om i verden. Det er også blitt startet tidsskrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Dessuten har det vært arrangert konferanser der forskere og pedagoger har møtt hverandre for å utveksle ideer og tanker. Et resultat av disse konferansene ble erklæringen Education 2000: A Holistic Perspective, der man formulerte prinsippene for holistisk pedagogisk arbeid. Disse prinsippene ble grunnlaget for opprettelsen av nye skoler, for eksempel Equinox Holistic Alternative School (Toronto, Canada) og  Bellwether School (Vermont, USA).
Kritikken
Til tross for at holistisk pedagogikk høster økt internasjonal interesse, har den ikke kommet godt nok frem i media og fått den posisjonen i utdanningssystemene verden over som den fortjener. Det kan skyldes at den har flere likhetstrekk med ideer fra New-Age bevegelsen, og derfor blir regnet som useriøs blant andre forskere innen pedagogikkfaget. Den holistiske pedagogikken er også blitt beskyldt for å være kvasireligiøs, noe som gjør at den møter motstand eller blir avvist i sekulære forskningsmiljøer. Jack Miller og kolleger har kommet kritikken i møte ved å utarbeide et teoretisk vitenskapelig grunnlag som brukes til videre forskning og praksis av holistisk pedagogikk.

Holisme som vitenskaplig grunnsyn
Ethvert pedagogisk grunnsyn bygger på vitenskap. Allmennpedagogikken baserer seg på den konvensjonelle vitenskapen, mens Holistisk pedagogikk bygger på det nye vitenskapelige grunnsynet kalt Holisme. Kort fortalt er dette en filosofisk og vitenskapelig retning der hovedessensen er at helheten er mer enn summen av dens deler. I holistisk pedagogikk er man av den oppfatning at mennesket er mer enn summen av dets deler. For å utdype dette vil jeg si noe om hva man legger i forståelsen av det hele mennesket, og denne forståelsens betydning for pedagogisk praksis.

Det hele mennesket i konvensjonell pedagogikk
I den konvensjonelle pedagogikken er det hele mennesket begrenset til kropp og sinn. I praksis ser vi at skolen legger stor vekt på sinnet, og det pedagogiske arbeidet bærer preg av dette gjennom bruk av skolebøker, arbeidshefter, tester, og annet abstrakt materiale for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Kroppen har kommet mer i fokus de senere år, men da har det oftest handlet om flere gymtimer. I tillegg er mer lek og bevegelse innført i skoletiden for å forebygge fedme og andre fysiske sykdommer. Forståelsen av kroppen som et lærende redskap er stort sett fraværende.

Det hele mennesket i holistisk pedagogikk
I holistisk pedagogikk har man en bredere forståelse av det hele mennesket, og man snakker om kropp, sinn, sjel og ånd. Kropp er det mennesket fysisk består av, og er forbundet med det jordiske, det biologiske. Sinn er det tenkende, intellektuelle, rasjonelle, vitenskapelige, mens sjel er det følsomme, empatiske, kjærlige, sensitive, intuitive og religiøse. Ånd er det som er forbundet med det «guddommelige»; det man kan føle og erfare gjennom indre opplevelser, som ikke nødvendigvis er bevisste.

De estetiske fagene er høyt prioriterte
Målet med holistisk pedagogikk er at mennesket skal oppnå sitt optimale, eller Ultimacy som Scott Forbes kaller det. Han forklarer begrepet som den høyeste tilstand et menneske kan håpe på å nå; en høyere innsikt eller en livsutfoldelse der det får brukt sitt absolutte potensiale. For å få dette til må alle sider ved mennesket bearbeides og brukes likeverdig. Dette innebærer at undervisningen må inneha variasjon og mangfold. I praksis vil det si at elevene ikke bare skal motta kunnskap, men også bearbeide denne ved bruk av kroppen og gjennom sin skaperevne. De estetiske fagene som kunst, litteratur, musikk, dans, drama, m.m. får derfor stor plass på skoleplanen.

Idealer å etterstrebe
I holistisk pedagogikk blir alle sider ved elevene bevart (kropp, sinn, sjel og ånd) og utviklet gjennom variert pedagogisk praksis. Man mener at en slik praksis vil gi sunne, balanserte, opplyste og kloke mennesker, som er i stand til å ta de riktige avgjørelsene og gjøre det moralsk rette. Dette idealet må man etterstrebe i utdanningen.

(Bilde hentet fra: https://no.pinterest.com/pin/68398488062719734/)



torsdag 15. september 2016

Hvordan er en holistisk skole?

Her får man høre litt om hvordan en holistisk pedagogisk skole er og blir praktisert. Intervjuet er gjort med Debbie Millon som arbeider ved Bellwether School i Vermont, USA. En skole som ble opprettet av Ron Miller i 1995, en av hovedmennene bak holistisk pedagogikk.

mandag 1. august 2016

Arne Næss og holistisk pedagogikk.

Det er synd at Arne Næss er død for ellers skulle jeg ha fortalt han om holistisk pedagogikk. I kapittel 7 i boka «Livsfilosofi, et personlig bidrag om følelser og fornuft» skrevet av Næss deler han tanker om utdanning i lys av hans redegjørelse om relasjonen mellom fornuft og følelser. Her legger han fram hva utdanningen bør inneha så som undring, begeistring, engasjement, kreativitet, lidenskap, vennskap, osv. (kvaliteter forbundet med følelser). Det Næss etterlyser, og som han selv ikke finner et bedre begrep på, er holistisk pedagogikk! Han sier, etter å ha beskrevet sine utdanningidealer, at:

«Hva slags skole og pedagogikk får vi da? Ikke kunnskapsskole. Ikke prosess-skole, heller, selv om læringsprosesser blir satt i sentrum. Følelsesskole? Neppe. Men forslagene mine innebærer en avgjørende, positiv revurdering av følelsenes rolle som motiverende faktorer i undervisning» (Næss, 1998, s. 153). 

Det man får kjære Næss er en holistisk skole!

Litteratur:

Næss, A. (1998) Livsfilosofi. Et personlig bidrag om følelser og fornuft. Universitetsforlaget, Oslo.


(Bilde hentet fra: http://vaktbikkja.medialaben.no/artikkel/18120047)

Hode - hånd - hjerte - ånd

I holistisk pedagogikk bruker man begrepene hode - hånd - hjerte - ånd. Disse fire ligger blant annet til grunn for planlegging av undervisningens form, og kan sees i sammenheng med følgende:

Hode – Her blir abstrakt kunnskap overført fra en til en annen, der den andre er passiv mottaker av det som blir formidlet.

Hånd – Her er eleven aktiv i sin egen læring gjennom praksis. Kunnskapen oppnås gjennom erfaringene og blir konkreter.

Hjerte – Her kommer det estetiske og kunstneriske inn, skapelse, kreativitet, mindfullness, meditasjon yoga, m.m.

Ånd – Alt man gjør i de tre første skal ha en innflytelse på ånden, eller det økologiske selv, som Arne Næss betegner det som.

I den offentlige skolen er det hode som blir prioritert, dernest hånden, og er man heldig så kan man se en antydning til hjerte, men ånden er total fjern. I holistisk pedagogikk er det motsatt; målet med undervisningen er selvrealisering (økologiske selv/ånd) og veien dit er gjennom hjerte, hånd og hodet, da i oppgitt rekkefølge.

søndag 31. juli 2016

Det økologiske selv

"Det økologiske selv":
Det er slik at vi er i, av og for naturen. Samfunn og menneskets forhold til andre mennesker er viktig, men vårt selv er rikere i sine relasjoner. Dette er relasjoner som ikke bare kan knyttes opp til samfunnet og andre mennesker, det må sees på bakgrunn av det større fellesskapet av alle levende vesener" (Jakobsen, 2013).
"Det utvidede selv":
Selvet må forstås som noe som utvides til å omfatte den helhet som vi er deler av. Selvet er ikke det isolerte enkeltindividet, ett enkelt atom som er et selvtilstrekkelig avgrenset objekt mot andre ting. Helheten som individet inngår i, blir en del av dets selv. (Næss i Jakobsen)
Dette er spirituality på norsk tenker jeg, en moderne forståelse av begrepet Ånd.
Holistisk pedagogik = Hode-hånd-hjerte-ånd!
Litteratur:
Jakobsen, T. G (2013) Transformativ læring, dypøkologi og moralsk holisme, i Boka Pedagogikk under livets tre, red: Steinnes og Dobson, s. 91-128. Akademika, Oslo

lørdag 4. juni 2016

Holistisk didaktikk 1

Holistisk didaktikk:
I allmenndidaktikken hører man om formidlingspedagogikk og erfaringspedagogikk. Den første handler om elevenes møte med et forutbestemt innhold som blir formidlet av en lærer eller en lærebok. Det er ekstern kunnskap som er ferdig tolket og produsert, og som elevene skal innta og gjøre til sitt ved hjelp av kognitiv tenkning og analyse. Kunnskapen er fragmenter og delt inn i fag. Erfaringspedagogikk handler om elevenes tilegnelse av kunnskap gjennom egenaktivitet som problemløsning, rasjonell tenkning og dialog. «Learning by doing».

I holistisk pedagogikk finnes det en tredje form for pedagogikk som Miller kaller transformativ pedagogikk. Her er ikke elev og innhold adskilt, men forbundet og målet er å utvikle hele mennesket og forbinde det med dets transcendentale selv, og ikke bare dets kunnskaper (formidling) og ferdigheter (erfaring). Dette står i tråd med Klafki’s dannelsedidaktikk som har preget de nordiske skoler siden 50-tallet, men i allmenndidaktikken snakker man om en personlig utvikling på grunnlag av det allerede eksisterende (sosiokulturell arv, kulturarv), mens i holistisk pedagogikk handler det om en åndelig transformasjon uavhengig av og fri fra den sosial konstruerte kulturarv. Dette gjøres ved hjelp av dialogen og Sokratisk metode, «Inquiry» som det heter på engelsk, et ord jeg ikke klarer å oversette. (Å stille seg spørrende til)?

Inquiry som metode er veldig sentralt i holistisk didaktikk, og denne gjøres i dialogen med seg selv, sine medelever eller lærer. Kulturarven blir med det satt på prøve, og flere fordommer oppløst, og man vil oppnå en personlig og sosial transformasjon, da til det bedre, skal man tro forfatterne rett. 

fredag 3. juni 2016

Holisme

Pedagogikk, eller utdanningsvitenskap, er nært forbundet med filosofi, sosiologi og psykologi. Tradisjonelt har dette vært i lys av det Kartesianske-Newtonian vitenskapelige paradigme, hvilket allmennpedagogikken bygger på. Holistisk pedagogikk derimot bygger på det nye vitenskapelige paradigme kalt Holisme. Her er en link som kort beskriver de ulike vitenskapelige retninger i lys av dette. http://environment-ecology.com/holistic-view/111-what-is-holism.html

onsdag 27. april 2016

Det overordnede mål for utdanning i holistisk pedagogikk

Som en del av forskningen på Holistisk Pedagogikk har Dr. Scott H. Forbes og Robin Ann Martin (2004) gjort en omfattende undersøkelse av de ulike privatskolers pedagogiske plattform i Nord-Amerika, for å se i hvilken grad de kunne sies å være holistisk, og på hvilken måte. I den sammenheng utarbeidet de et teoretisk grunnlag på holistisk pedagogikk som lyder:
“Holistic education does not exist as a set of studied historical texts, but as a tapestry of transformed and conflated notions each of which has historic origins. The intellectual precedents of holistic education reveals a mixture of disciplines involving philosophy, pedagogy, psychology, and theology.
It has been argued (Forbes, 1999, 2003) that holistic education has as goal that students develop to the highest extent though possible for a human (Ultimacy), and that to achieve this a kind of knowledge associated with wisdom (sagacious Competence) needs to be learned. This seems to be contention regardless of the approach to holistic education, its geographical location, or when the initiative existed over the last 250 years.
Ultimacy seems to appear in three distinct forms:
1. Religious (as in becoming “enlightened”, “satori”, etc.).
2. Psychological (as in Abraham Maslow’s “self-actualization” or Carl Jung’s “Unus Mundus” or Carl Roger’s fully functioning person”
3. Undefined (as in the definition of Ultimacy given above – a person develop to the highest extent thought possible for human).
All three forms of Ultimacy are evident in different holistic education initiatives.” (Forbes og Martin, 2004, s. 4).
Dette må altså ligge til grunn for at en skole skal kunne kalle seg holistisk. Det må ha som sitt høyeste mål at elevene får utvikle sitt "høyeste jeg", til det optimale MENNESKE, det være seg religiøst og/eller psykologisk. Å bli en dyktig samfunnsborger er ikke nok i seg selv.
Litteratur
Forbes, S. H og Martin, R. A. (2004) What Holistic Education Claims About Itself: An Analysis of Holistic Schools’ Literature. American Education Research Association Annual Conference, San Diego, California

tirsdag 26. april 2016

Fire hovedmål i holistisk pedagogikk

Jack Hassard (1985) skriver om fire hovedmål i holistisk pedagogikks rammeverk i kapittelet Holistic Teaching. Disse er: Det kreative mål, det humanistiske mål, det økologiske mål og det synergiske mål.
De to første er oss ganske kjent innenfor allmennpedagogikken, mens de to siste enda ikke helt er blitt integrert i den ordinære skole. Interesse for miljø og en bærekraftig framtid er noe som engasjerer de fleste i dag, men hva vi legger i det og hvordan vi arbeider for det, kan være ganske forskjellig.
I den ordinære skole arbeider man for en bevissthet om miljøkatastrofene og tingenes sammenheng, men disse er i hovedsak knyttet til et fag, Naturfag. Diskusjonene handler mye om hva vi, med hjelp av moderne teknologi, kan gjøre for å ta kontroll over katastrofene. Det økologiske mål i holistisk pedagogikk går lenger enn dette. Her handler det også om hvordan vi som mennesker kan utvikle oss til igjen å se oss selv som en del av naturen og arbeide ut fra det, og at naturen ikke er noe vi skal kontrollere eller temme, som om det var noe utenfor oss selv. Den økologiske tanken i holistisk pedagogikk går også utover naturtanken. Den tar for seg menneskelig økologi som handler om den gjensidige avhengighet mennesker har av hverandre, til samfunnet og verden.
Det siste målet, synergiske, handler om helheten. «Synergy is the creation of a whole that is greater than the sum of its parts». Her arbeider man med det utgangspunkt at alt og alle tilhører en Helhet og at denne er større enn delene (nasjonalitet, religion, sosiale grupper, alder, etnisitet, osv). Målet er å arbeide ut fra et felles Hele tiltros for forskjeller og ulikheter, som normalt fragmenterer og segregerer fremfor forener.
(Litteratur: Hassard, J (1985) I "Methods and techniques of holistic education".Redigert av Sonnier, I. Charles Thomas Publisher. Illinois)

torsdag 3. mars 2016

Sentrale personer bak holistisk pedagogikk

Her er en liste over sentrale personer som står bak utviklingen av holistisk pedagogisk teori, grunnsyn og didaktikk. Noen er fremdeles aktive, andre har pensjonert seg, og nye kommer forhåpentligvis på banen.

Jack Miller (Canada) er den som til nå har skrevet den mest solide didaktiske teorien i holistisk pedagogikk.

Ron Miller  (USA) befinner seg i dag i Vermont der han har gått inn i politikken. Han har publisert en rekke bøker og artikler, samt opprettet en holistisk skole ved navn Bellwether School

Ramon Gallegos (Mexico) er fremdeles aktiv på området. Det meste han har publisert er på spansk, men det er en bok som er oversatt til engelsk.

Yoshiharu Nakagawa (Japan) et østlig bidrag.

Scott H Forbes (UK) som for tiden befinner seg i USA.




fredag 12. februar 2016

Education 2000: A Holistic Perspective

På 1980-tallet ble det opprettet en internasjonal organisasjon ved navn GATE (The Global Alliance for Transforming Education) som hadde til hensikt å arbeide for et holistisk pedagogisk perspektiv i utdanning. I år 2000 utarbeidet de "Education 2000: A Holistic Perspective" der man skrev ned 10 prinsipper på holistisk pedagogisk arbeid. Slik lyder de:

Principle I. Educating for Human Development

We assert that the primary - indeed the fundamental - purpose of education is to nourish the inherent possibilities of human development. Schools must be places that facilitate the learning and whole development of all learners. Learning must involve the enrichment and deepening of relationships to self, to family and community members, to the global community, to the planet, and to the cosmos. These ideas have been expressed eloquently and put into practice by great educational pioneers such as Pestalozzi, Froebel, Dewey, Montessori, Steiner, and many others.
Unfortunately, public education has never had optimal human development as its primary purpose. Historical literature makes it clear that school systems were organized to increase national productivity by inculcating habits of obedience, loyalty, and discipline. The "restructuring" and "excellence" literature of the 1980's and 1990's continues to be permeated with a concern for the productivity and competitiveness of the national economy, and seeks to harness the abilities and dreams of the next generation to the goal of economic development. We believe that human development must be served before economic development.
We call for a renewed recognition of human values which have been eroded in modern culture - harmony, peace, cooperation, community, honesty, justice, equality, compassion, understanding and love. The human being is more complex, more whole, than his or her roles as worker or citizen. If a nation - through its schools, its child welfare policies, and its competitiveness - fails to nurture self-understanding, emotional health, and democratic values, then ultimately economic success will be undermined by a moral collapse of society.
Indeed, this is happening already, as is made clear by the drug epidemic and the pressing problems of crime, alcoholism, child abuse, political and corporate corruption, teen alienation and suicide, and violence in the schools. We must nurture healthy human beings in order to have a healthy society and a healthy economy. The economic system surely requires a skilled, dependable work force.
We can best secure this work force by treating young people as human beings first and future workers secondarily. Only people who live full, healthy, meaningful lives can be truly productive. We call for a greater balance between the needs of economic life and these human ideals which transcend economics and which are necessary for responsible action.


Principle II. Honouring Students as Individuals

We call for each learner - young and old - to be recognized as unique and valuable. This means welcoming personal differences and fostering in each student a sense of tolerance, respect and appreciation for human diversity. Each individual is inherently creative, has unique physical, emotional, intellectual and spiritual needs and abilities, and possesses an unlimited capacity to learn.
We call for a thorough rethinking of grading, assessment, and standardized examinations. We believe that the primary function of evaluation is to provide feedback to the student and teacher in order to facilitate the learning process. We suggest that "objective" scores do not truly serve the learning or optimal development of students. We have been so busy measuring the measurables that we have neglected those aspects of human development which are immeasurably more important.
Besides neglecting important dimensions of all learners, standardized tests also serve to eliminate those who cannot be standardized. In successful innovative schools around the world, grades and standardized tests have been replaced by personalized assessments which enable students to become inner directed. The natural result of this practice is the development of self-knowledge, self-discipline and genuine enthusiasm for learning.
We call for an expanded application of the tremendous knowledge we now have about learning styles, multiple intelligences, and the psychological bases of learning. There is no longer any excuse to impose learning tasks, methods, and materials en masse when we know that any group of students will need to learn in different ways, through different strategies and activities. The work being done on multiple intelligences demonstrates that an area of strength such as bodily kinesthetic, musical, or visual spatial can be tapped to build an area of weakness such as linguistic or logical-mathematical.
We question the value of educational categories such as "gifted," "learning disabled," and "at-risk." Students of all ages differ greatly across a full spectrum of abilities, talents, inclinations, and backgrounds. Assigning these labels does not describe a learner's personal potentials, it simply defines one in relation to the arbitrary expectations of the system.
The term "at-risk" is especially pernicious: It serves to uphold the competitive, homogeneous goals of the educational system by ignoring the personal experiences and perceptions which lie behind a particular student's difficulties.
We suggest, instead, that schooling should be transformed so as to respect the individuality of every person - that we can build a true learning community in which people learn from each other's differences, are taught to value their own personal strengths, and are empowered to help one another. As a result, each learner's individual needs will be met.


Principle III. The Central Role of Experience

We affirm what the most perceptive educators have argued for centuries:education is a matter of experience. Learning is an active, multisensory engagement between an individual and the world, a mutual contact which empowers the learner and reveals the rich meaningfulness of the world. Experience is dynamic and ever growing. The goal of education must be to nurture natural, healthy growth through experience, and not to present a limited, fragmented, predigested "curriculum" as the path to knowledge and wisdom.
We believe that education should link the learner to the wonders of the natural world through experiential approaches that immerse the student in life and nature. Education should connect the learner to the workings of the social world through real-life contact with the economic and social life of the community. And education should acquaint the learner with the realm of his or her own inner world through the arts, honest dialogue, and times of quiet reflection - for without this knowledge of the inner self, all outward knowledge is shallow and without purpose.


Principle IV. Holistic Education

We call for wholeness in the educational process, and for the transformation of educational institutions and policies required to attain this aim. Wholeness implies that each academic discipline provides merely a different perspective on the rich, complex, integrated phenomenon of life. Holistic education celebrates and makes constructive use of evolving, alternate views of reality and multiple ways of knowing. It is not only the intellectual and vocational aspects of human development that need guidance and nurturance, but also the physical, social, moral, aesthetic, creative, and - in a nonsectarian sense - spiritual aspects. Holistic education takes into account the numinous mystery of life and the universe in addition to the experiential reality.
Holism is a re-emerging paradigm, based on a rich heritage from many scholarly fields. Holism affirms the inherent interdependence of evolving theory, research, and practice. Holism is rooted in the assumption that the universe is an integrated whole in which everything is connected. This assumption of wholeness and unity is in direct opposition to the paradigm of separation and fragmentation that prevails in the contemporary world.
Holism corrects the imbalance of reductionistic approaches through its emphasis on an expanded conception of science and human possibility. Holism carries significant implications for human and planetary ecology and evolution. These implications are discussed throughout this document.


Principle V. New Role of Educators

We call for a new understanding of the role of the teacher. We believe that teaching is essentially a vocation or calling, requiring a blend of artistic sensitivity and scientifically grounded practice. Many of today's educators have become caught in the trappings of competitive professionalism: tightly controlled credentials and certification, jargon and special techniques, and a professional aloofness from the spiritual, moral and emotional issues inevitably involved in the process of human growth.
We hold, rather, that educators ought to be facilitators of learning, which is an organic, natural process and not a product that can be turned out on demand. Teachers require the autonomy to design and implement learning environments that are appropriate to the needs of their particular students.
We call for new models of teacher education which include the cultivation of the educator's own inner growth and creative awakening. When educators are open to their own inner being, they invite a co-learning, co-creating process with the learner. In this process, the teacher is learner, the learner is teacher. What teaching requires is an exquisite sensitivity to the challenges of human development, not a pre-packaged kit of methods and materials.
We call for learner-centered educators who display a reverence and a respect for the individual. Educators should be aware of and attentive to each learner's needs, differences and abilities and be able to respond to those needs on all levels. Educators must always consider each individual in the contexts of family, school, society, the global community and the cosmos.
We call for the debureaucratization of school systems, so that schools (as well as homes, parks, the natural world, the workplace, and all places of learning) can be places of genuine human encounter. Today's restructuring literature emphasizes "accountability," placing the teacher at the service of administrators and policy makers.
We hold instead that the educator is accountable, above all, to the young people who seek a meaningful understanding of the world they will someday inherit.


Principle VI. Freedom of Choice

We call for meaningful opportunities for real choice at every stage of the learning process. Genuine education can only take place in an atmosphere of freedom. Freedom of inquiry, of expression, and of personal growth are all required. In general, students should be allowed authentic choices in their learning. They should have a significant voice in determining the curriculum and disciplinary procedures, according to their ability to assume such responsibility.
However, we recognize that some instructional approaches will remain largely adult-guided due to philosophical convictions or because they serve special student populations. The point is that families and students need to be free to choose such approaches, and free not to.
Families should have access to a diverse range of educational options in the public school systems. In place of the current system which offers a handful of "alternatives," public education should be comprised of numerous alternatives. It must no longer be the mission of public education to impose a homogenized culture on a diverse society.
There is still a need for non-public schools, which tend to be more receptive to far-reaching innovations, and which are more capable of embodying the values of particular religious or other closely knit communities. Families should have freedom to educate their children at home, without undue interference from public authorities. Home schooling has proven to be educationally, socially, and morally nourishing for many children and families.


Principle VII. Educating for a Participatory Democracy

We call for a truly democratic model of education to empower all citizens to participate in meaningful ways in the life of the community and the planet. The building of a truly democratic society means far more than allowing people to vote for their leaders -- it means empowering individuals to take an active part in the affairs of their community. A truly democratic society is more than the "rule of the majority" - it is a community in which disparate voices are heard and genuine human concerns are addressed. It is a society open to constructive change when social or cultural change is required.
In order to maintain such a community, a society must be grounded in a spirit of empathy on the part of its citizens - a willingness to understand and experience compassion for the needs of others. There must be a recognition of the common human needs which bind people together into neighbourhoods, nations, and the planetary community. Out of this recognition there must be a concern for justice.
In order to secure these high ideals, citizens must be enabled to think critically and independently. True democracy depends on a populace able to discern truth from propaganda, common interests from partisan slogans. In an age when politics are conducted via "sound bytes" and deceptive public relations, critical inquiry is more vital than ever to the survival of democracy.
These are all educational tasks. Yet the teaching/learning process cannot foster these values unless it embodies them. The learning environment must itself revolve around empathy, shared human needs, justice, and the encouragement of original, critical thinking. Indeed, this is the essence of true education; it is the Socratic ideal, which has rarely been realized in educational systems.


Principle VIII. Educating for Global Citizenship

We believe that each of us - whether we realize it or not - is a global citizen. Human experience is vastly wider than any single culture's values or ways of thinking. In the emerging global community, we are being brought into contact with diverse cultures and world views as never before in history.
We believe that it is time for education to nurture an appreciation for the magnificent diversity of human experience, and for the lost or still uncharted potentials within human beings. Education in a global age needs to address what is most fully, most universally human in the young generation of all cultures.
Global education is based on an ecological approach, which emphasizes the connectedness and interdependence of nature and human life and culture. Global education facilitates the awareness of an individual's role in the global ecology, which includes the human family and all other systems of the earth and universe. A goal of global education is to open minds. This is accomplished through interdisciplinary studies, experiences which foster understanding, reflection and critical thinking, and creative response.
Global education reminds us that all education and all human activity needs to rest on principles which govern successful ecological systems. These principles include the usefulness of diversity, the value of cooperation and balance, the needs and rights of participants, and the need for sustainability within the system.
Other important components of global education include understanding causes of conflict and experiencing the methods of conflict resolution. At the same time, exploring social issues such as human rights, justice, population pressures, and development is essential to an accurate understanding of the causes of war and conditions for peace.
Since the world's religions and spiritual traditions have such enormous impact, global education encourages understanding and appreciation of them and of the universal values they proclaim, including the search for meaning, love, compassion, wisdom, truth, and harmony. Thus, education in a global age addresses what is most fully and universally human.


Principle IX. Educating for Earth Literacy

We believe that education must spring organically from a profound reverence for life in all its forms. We must rekindle a relationship between the human and the natural world that is nurturing, not exploitive. This is at the very core of our vision for the twenty-first century. The planet Earth is a vastly complex, but fundamentally unitary living system, an oasis of life in the dark void of space.
Post-Newtonian science, systems theory, and other recent advances in modern thought have recognized what some ancient spiritual and mythological traditions have taught for centuries: The planet, and all life upon it, form an interdependent whole.
Economic, social, and political institutions must engender a deep respect for this interdependence. All must recognize the imperative need for global cooperation and ecological sensitivity, if humankind is to survive on this planet. Our children require a healthy planet on which to live and learn and grow. They need pure air and water and sunlight and fruitful soil and all the other living forms that comprise Earth's ecosystem. A sick planet does not support healthy children.
We call for education that promotes earth literacy to include an awareness of planetary interdepenence, the congruence of personal and global well-being, and the individual's role and scope of responsibility. Education needs to be rooted in a global and ecological perspective, in order to cultivate in younger generations an appreciation for the profound interconnectedness of all life.
Earth education involves a holistic assessment of our planet and the processes that sustain all life. Central to this study are knowledge of basic support systems for life, energy flows, cycles, interrelationships and change. Earth education is an integrative field including politics, economics, culture, history, personal and societal change processes.


Principle X. Spirituality and Education

We believe that all people are spiritual beings in human form who express their individuality through their talents, abilities, intuition and intelligence. Just as the individual develops physically, emotionally and intellectually, each person also develops spiritually.
Spiritual experience and development manifest as a deep connection to self and others, a sense of meaning and purpose in daily life, an experience of the wholeness and interdependence of life, a respite from the frenetic activity, pressure and over-stimulation of contemporary life, the fullness of creative experience, and a profound respect for the numinous mystery of life. The most important, most valuable part of the person is his or her inner, subjective life--the self or the soul.
The absence of the spiritual dimension is a crucial factor in self-destructive behaviour. Drug and alcohol abuse, empty sexuality, crime and family breakdown all spring from a misguided search for connection, mystery and meaning and an escape from the pain of not having a genuine source of fulfilment.
We believe that education must nourish the healthy growth of the spiritual life, not do violence to it through constant evaluation and competition. One of the functions of education is to help individuals become aware of the connectedness of all life. Fundamental to this awareness of wholeness and connectedness is the ethic expressed in all of the world's great traditions: "What I do to others I do to myself."
Equally fundamental to the concept of connectedness is the empowerment of the individual. If everyone is connected to everyone and everything else, then the individual can and does make a difference.
By fostering a deep sense of connection to others and to the Earth in all its dimensions, holistic education encourages a sense of responsibility to self, to others and to the planet. We believe that this responsibility is not a burden, but rather arises out of a sense of connection and empowerment. Individual, group and global responsibility is developed by fostering the compassion that causes individuals to want to alleviate the suffering of others, by instilling the conviction that change is possible and by offering the tools to make those changes possible.

Hentet fra:  http://www.hent.org/gate.htm